søndag 16. mai 2010

Jorden rundt - Australia

Jeg blir litt oppgitt over meg selv når jeg er skeptisk til ei bok på grunn av følgende setning på omslaget: The No.1 international bestseller
En tanke om at hvis dette er noe "alle" liker, da kommer ikke jeg til å like det. Er jeg virkelig blitt en skikkelig bok-snobb, og når skjedde det?

Jeg åpnet med andre ord The Book Thief med en solid dose skepsis, og ble positivt overrasket. For dette var forfriskende deilig å lese. Vi møter Liesel, ei ni år gammel jente som bor hos fosterforeldre i Molching utenfor Munchen. Det er andre verdenskrig, hennes biologiske foreldre er sendt i konsentrasjonsleir og Liesel har et helt eget forhold til bøker.

Dette kunne vært én i rekken av tragiske krigshistorier, men The Book Thief skiller seg ut med ett enkelt virkemiddel: synsvinkelen. Her er det nemlig Døden selv som forteller historien, og det lille grepet gjorde mye, ihvertfall for meg. Døden er en ironisk forteller, noe som gjør boka tidvis morsom selv om det som fortelles egentlig er tragisk.("Forget the scythe, God damn it, I needed a broom or a mop. And I needed a holiday.")

Døden er dessuten en upålitelig forteller, en som flere ganger hopper forover og forteller deg hva som kommer til å skje og ødelegger spenningen.
Of course, I'm being rude. I'm spoiling the ending, not only of the entire book, but of this particular piece of it. I have given you two events in advance, because I don't have much interest in building mystery. Mystery bores me. It chores me. I know what happens and so do you. It's the machinations that wheel us there that aggravate, perplex, interest and astound me.
Det kunne vært irriterende, men det er det ikke. Det krever ikke veldig mye tankevirksomhet uansett for å skjønne at noen kommer til å dø.

Jeg har lest boka på engelsk, noe som gjør meg mindre var for det språklige. Men her var uansett det språklige underlagt fortellingen. Det ble rett og slett vanskelig å legge fra seg The Book Thief etterhvert. Selv om Døden altså valgte å starte helle fortellingen med å fortelle hvordan det går til slutt.

5 kommentarer:

  1. Denne boka har jeg hørt nevnt flere ganger, og har også som du, ikke gidda å bry meg om å lese den siden "alle andre" liker den. Har dårlig erfaring med det ("Øya", "La meg synge deg stille sanger" osv). Men du har overbevist meg om at dette er ei bok verdt å få med seg :)

    SvarSlett
  2. Kjenner meg godt igjen i det du skriver! Jeg var også skeptisk i utgangspunktet, men ble voldsomt revet med.

    SvarSlett
  3. Hei igjen:) Jeg gitt deg en pris fordi jeg liker bloggen din! Sjekk ut bloggen min for mer info.

    SvarSlett
  4. Vel, du er ikke den eneste som blir litt skeptisk når bøker har sånn "lokkemat"...! Men ja, heldigvis kan de overraske!

    SvarSlett
  5. Det er alltid deilig å bli positivt overrasket!

    SvarSlett