søndag 3. april 2016

Norsk på norsk #1

Nytt år, ny bokbloggerpris det skal nomineres til og jeg begynner tellingen på nytt i 'Norsk på norsk'. Serien der jeg skriver litt om alle de norske bøkene jeg leser som er utgitt inneværende år for å sørge for at alle i det minste er nevnt innen nomineringsfristen går ut i januar neste år.

Denne første runden er sterkt preget av at jeg plutselig innså hvor genialt ebokbib egentlig er. Jeg vet det er mange bloggere som har misjonert for denne appen i lange tider, men det tok altså sin tid før jeg ble omvendt. Mye fordi jeg ved første øyekast ikke synes jeg fant noen interessante bøker, men etter to minutter hengende over skuldra til Moshonista på tvangslesekafe i mars, innså jeg hvor mye jeg egentlig kunne finne, og jeg fremstår i dag som nyfrelst.

I første omgang har jeg kun appen på mobilen, og jeg var litt skeptisk til å lese lange tekster i dette formatet. Denne første runden bærer derfor preg av at jeg har valgt meg ut de korte tekstene: dikt og noveller, og tenkt at disse passer veldig godt som lesestoff under den daglige pendleturen. Jeg har dessuten, uten å offentliggjøre det som et lesemål som gir kryss, tenkt at det er på høy tid å kaste seg ut i lyrikkens verden, så dette ble to fluer i en smekk. Og dette innlegget kommer til å handle vel så mye om prosessen å lese dikt som den vil gjøre om selve bøkene jeg har lest.

Problemet med å skulle skrive om lyrikk er at jeg ikke har peiling. Jeg har lest noe sånt som fire diktsamlinger noensinne før dette, i tillegg til noen enkeltdikt. Jeg har skrevet litterære analyser som skolestiler på videregående, utover det ikke et ord. Men det er bare en måte å lære på, og det er å prøve. Prøve å lese og prøve å skrive. Tørre å si at jeg ikke vet, men håpe at det blir bedre etter hvert.

Den spede starten består altså av tre diktsamlinger: Kanskje det er kjærlighet av Helene Guåker (Gyldendal), Flaggtale av Dan Andersen (Tiden) og Kvelningsminner av Eivind Hofstad Evjemo (Cappelen Damm), nevnt i rekkefølgen jeg leste dem i. Guåkers samling er skrevet for ungdom, de to andre for voksne.

Av de tre er nok Guåkers den jeg fikk minst ut av. Språket var veldig rett frem og hele samlingen er en sammenhengende historie der vi hele tiden hører om den samme unge jenta på vei inn i ungdomstiden. Situasjonene er gjenkjennelige og mange av formuleringene presise, og jeg tror dette kan være en fin vei inn i lyrikken for de som er i målgruppa. For meg ble det imidlertid litt for lite relevant. Det er lenge siden jeg opplevde dette selv og jeg har heller ikke barn jeg ser gå gjennom det samme nå, noe som gjør at jeg har problemer med å engasjere meg.

I de to andre samlingene merket jeg tydelig hvor lite erfaring jeg har med å lese lyrikk - jeg er rett og slett usikker på hvordan jeg skal lese en diktsamling. Leser man hele fra perm til perm uten å stoppe opp, eller leser man samme dikt mange ganger for å se hva man får ut av det før man går videre? Eller er det kanskje sånn at man først leser hele for å få et overblikk for deretter å gå tilbake og nærlese hvert enkelt dikt? Skal hver tekst leses alene, eller skal alt leses som en helhet? Skal hver diktsamling leses på samme måte, eller vil det variere fra bok til bok? Det er ikke det at jeg tror det finnes en universell sannhet på disse spørsmålene, i stor grad antar jeg dette vil være individuelt. Men jeg har ennå ikke funnet min måte, og letingen etter hvordan jeg leser har derfor vært en vesentlig del av min personlige leseopplevelse i møtet med akkurat disse bøkene.

Den jeg likte best av dem var Flaggtale. I en blanding av festtaler og andre dikt vil denne boka si meg noe om den norske middelklassemannen. Om hans politiske overbevisning, om hva som betyr noe for ham, om hvordan de trivielle sakene i hverdagen overskygger de store og viktige sakene i samtiden. Det var mye i denne samlingen som fikk meg til å stoppe opp og tenke, og det var mye jeg følte var tatt på kornet. Mange av tekstene var ubehagelige å lese fordi jeg følte de avslørte meg som overflatisk, at det som betyr noe for meg i den store sammenhengen egentlig er betydningsløst. Samtidig var det mange av tekstene som gled forbi øynene uten at noe egentlig festet seg, ord som bare er ord og ikke trigger en reaksjon, en vanlig følelse når jeg prøver å lese dikt. Hovedinntrykket er likevel at det i denne samlingen var mer som utfordret meg enn som gled motstandsløst forbi, og jeg leker med tanken om at jeg skal lese hele på nytt for å se om nærlesing ytterligere kan forsterke den følelsen.

Jeg likte Hofstad Evjemos roman Velkommen til oss veldig godt, og har hatt planer om også å lese de to tidligere romanene hans. Så langt har jeg ikke kommet enda, men hadde bestemt meg for at Kvelningsminner skulle leses når den kom ut. Her hadde jeg imidlertid større problemer med å komme inn i tekstene enn jeg hadde i Flaggtale. Diktene handler om mennesker som sendes til institusjoner, enten på grunn av alder eller på grunn av handikap, og også de menneskene som tar avgjørelsen om å sende dem dit, men som selv er igjen på utsiden. Hvordan påvirkes livene deres av dette og hvilke tanker gjør de seg? Det er setninger i denne samlingen som traff meg hardt, men langt færre av dem enn av setninger jeg bare leste gjennom for å komme videre. Hofstad Evjemo har et tydelig budskap i det han skriver, men jeg opplever nå i første omgang tekstene som litt for innadvendte til at han får meg med dit.

Den siste boka jeg skal nevne i denne oppsummeringen, er novellesamlingen Sant nok skrevet av debutanten Kristin Bjørn. Boka består av seks noveller, uten at noen av dem helt overbeviser meg. Jeg likte nok best den første som er en ganske rett frem fortelling om en ung alenemor med dårlig råd som blir med en tilfeldig mann hjem fra butikken fordi hun tenker han har penger. Teksten er sår, men etter å ha lest Ingvild Rishøis beskrivelse av fattig alenemor som ikke har råd til bussen hjem, blir Bjørns tekst dessverre litt for tam i forhold. (Kanskje en urettferdig sammenligning - alle blir tamme i forhold til Rishøi.)
I flere av tekstene blander Bjørn inn fakta gjennom å gi karakterene en intens interesse i et spesifikt fagområde, og hun eksperimenterer også med form gjennom å gi plass til avisintervjuer, e-poster og FB-meldinger i tekstene. Begge deler er elementer jeg opplever mer som "pynt" enn som å ha en reell funksjon, de greier ikke alene å gjøre novellene interessante når hovedpersonene og deres konflikter ikke engasjerer meg tilstrekkelig. Jeg ser at jeg nå høres mer negativ ut enn det jeg egenlig var når jeg leste dem - novellene er ikke dårlige, de sto bare heller ikke veldig ut i motsatt retning.

I tillegg til dette begynte jeg også på Doris Lessing - en litterær forfølgelse av Elisabeth Beanca Halvorsen fordi jeg tenkte den passet veldig godt inn i mitt Lessing-leseprosjekt i år. Jeg har imidlertid avbrutt denne boka, da den så langt jeg kom mest av alt fremstod som oppsummeringer av Lessings bøker, inkludert hennes selvbiografi som jeg leste første delen av i fjor. Jeg vil heller lese Lessings bøker selv enn å få dem gjenfortalt av en tredjeperson, så dette ble helt feil fokus for min del. Men om man bare ønsker å lære om Lessing og hva hun har skrevet om, vil jeg tro dette er et godt sted å begynne.

10 kommentarer:

  1. Artig å lese om dine famlende forsøk med lyrikk. (og som du sier, det efinnes ingen fasit på hvordan lese, man må bare finne rytmen, se bildene , se bak ordene, eller se ordene som de er, lyrikk er så mangt) På mobil. Som nok gir en annen leseeopplevelse enn å lese i en bok, en perm, med oppsett, luft etc.. Jeg liker eBokBib , mener ikke noe annet, men Annerledes er det. Der har jeg lest en roman, deler av romaner som supplement til papirbøkene jeg leser, noen novellesamlinger og litt dikt., og litt i en sakprosabok . Dog har jeg ikke lest noen av dine.
    Men E Beanca Halvorsens bok i papir har jeg liggende på vent her, noe jeg ser frem til. Men er enig med deg i at det er en fordel å ha lest en del av Lessings bøker før man begynner på en sånn type bok, jeg tror det i alle fall, at utbyttet blir større.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror nok også det gir en annen opplevelse å lese lyrikk på mobil enn i bok. også fordi stedene jeg har lest på mobil er steder jeg vanligvis ikke leser. Vurderer om jeg skal lese Flaggtale på nytt i papirformat etter hvert.

      Litt usikker på om utbyttet av Halvorsens bok blir større av å ha lest mer. Jeg var bare 13% inn da jeg ga meg, men foreløpig var nesten alt hentet direkte fra første del av selvbiografien hennes som jeg altså leste i fjor. Resten var sammendrag av en av de andre bøkene hennes. Mulig det endrer seg utover, vet at forfatteren blant annet har reist både til England og Zimbabwe, men tror jeg får finne ut det av å lese noen andres omtale. For nå legger jeg den bort.

      Slett
  2. Så godt å se at du setter i gang med en føljetong som denne. Jeg har lest få nye norske bøker i år, og tar gjerne imot lesetips. Dog følte jeg ikke for å lese noen av de du har lest her, men jeg håper på bedre lykke neste gang. Jeg bruker også eBokBib, men "glemmer" at den finnes av og til (siden bøkene i hyllen roper høyest) Selv lånte jeg nettopp OG av Veronica Salinas, en sterk bok som jeg gjerne anbefaler videre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte å ha denne føljetongen i fjor, så viderefører den i år. Året før leste jeg like mange norske bøker, men skrev bare om to av dem. Så da tenker jeg det er bedre å gjøre som dette, skrive litt om alt. Så kan jeg heller skrive mye om det er noe jeg virkelig liker. Og takk for boktips :)

      Slett
  3. Takk for at du nevnte Lessingboka, selv om du la den bort. Jeg har vurdert den til nobelrunden i biosirkelen, men gidder ikke oppsummering. Jeg hopper også foreløpig over novellesamlinga til Bjørn, har begynt på Nydal sin, men er usikker på hva jeg synes, 2 noveller inn. Det er som du sier, alt blir blekt sammenliknet med Rishøi. Flaggboka er den eneste jeg har vært borti her, 1/3 inn, og opplever det samme som deg. Har ingen erfaring med dikt. Har ikke funnet min egen framgangsmåte, og lar meg både beta, frastøte og kjede. EbokBib gjør underverker for lyrikken -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror jeg heller ville gått for selvbiografien hennes enn denne. Den leste jeg i fjor og likte veldig godt, i hvert fall del en. Har vurdert å lese del to til Nobel-runden.

      Jeg har også lånt Nydal sin novellesamling, men ikke begynt på den enda. Har i stedet lest to noveller i en samling av Hilde Lindset, uten å være helt overbevist der hellers å langt. De er dessuten veldig korte - tror jeg liker at de er litt lenger. Men ja, du har rett. EbokBib kommer til å senke terskelen for lyrikk og novellesamlinger kraftig. Så skal jeg se om jeg prøver meg på romaner der etter hvert også. Kanskje laste den ned til iPad først for å få litt større skjerm.

      (for øvrig, det var meningen at navnet ditt i innlegget skulle være en link, men det hadde jeg glemt. Rettet opp nå!)

      Slett
    2. Det er klart, min utrettelige eBokBibpushing
      fortjener en link -))

      Slett
  4. Ang Halvorsens bok, så er de avisanmeldelsene jeg har lest ganske gode - så vi får se. Spent er jeg dog. Har Under huden av Lessing selv i hylla, men den er en av de få uleste i Min Lessingsamling i Tillegg til Kjærlighetens teater og Mara og Dunn. Som andre forfattere jeg leste mye av i ung alder, falt interessen etterhvert til fordel for andre, nye for meg.. Men sånn et d vel..

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn er det nok alltid. Spent på å lese hva du synes om Halvorsen etter hvert.

      Slett
  5. Jeg føler på samme måte som deg når det kommer til dikt og diktsamlinger. Men jeg gjør noen forsøk, og det er kanskje viktigere enn å vite hva man skal skrive om dem.
    Og så må jeg nevne Hofstad Evjemos bøker. Jeg ble helt betatt og overveldet og forelsket i boken Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet. Jeg anbefaler den sterkt!

    SvarSlett