mandag 13. februar 2017

Prosjekt lydbok - måned 1

Som barn ble jeg lest for hver eneste kveld, og jeg elsket det. Derfor har jeg alltid tenkt at jeg burde like lydbøker. Det er tross alt det nærmeste jeg kommer at noen leser for meg nå i voksen alder, men jeg har likevel ikke greid å knekke lydbokkoden. Jeg greier ikke konsentrere meg, tankene begynner å vandre og plutselig oppdager jeg at jeg ikke har noen aning om hva personen jeg har på øret har snakket om de siste ti minuttene.

Men jeg bestemte meg for å gjøre et skikkelig forsøk. Det begynte så smått i fjor høst da jeg startet et abonnement på amerikanske Scribd. Fordelen der var at månedsavgiften var lavere enn både Audible og Storytel, og da jeg startet opp var utvalget ubegrenset. Et par måneder inn endret imidlertid betingelsene seg slik at jeg fikk credits til å kjøpe én lydbok i måneden, men for meg spilte det uansett liten rolle da jeg uansett ikke fullførte mer enn det. Samtidig fant jeg min nisje: Memoarer lest av forfatteren selv. Av en eller annen grunn var det de eneste bøkene hjernen min var villig til å følge med på.



Men Scribd-appen fungerte dårlig, og da den til slutt hang seg opp og nektet spille den siste timen av en lydbok jeg hadde betalt for, ble jeg sur og sa opp abonnementet. I stedet lastet jeg ned Storytel og bestemte meg for å gi det to måneder for å se om jeg kan høre nok lydbøker til at jeg synes det er verdt månedsavgiften. Jeg er nemlig ikke villig til å betale 199,- for én lydbok i måneden, men kommer jeg opp i et snitt på 3-4, tenker jeg summen er grei.

Bøkene jeg hørte på

Jeg har hørt mye bra om Stephen Fry som innleser, så jeg startet januar med hans egen Moab is my Washpot og regnet med det skulle gi meg en god start. Men jeg slet med motivasjonen og hadde nesten gitt opp hele prosjekt lydbok da det gikk opp for meg at det strengt tatt ikke var formatet jeg ikke likte, men boka. Jeg brydde meg rett og slett ikke om Frys minner fra kostskolen, så jeg ga opp den og gikk istedet over til Spectacles av Sue Perkins. Da gikk alt brått mye bedre. Nå var jeg ikke overdrevet interessert i Perkins' liv heller - tatt i betraktning at mitt eneste forhold til henne er som paneldeltaker i QI - men boka engasjerte meg nok til at den gikk unna i løpet av få dager.

Jeg bestemte meg derfor for at det var på tide å bevege meg ut av komfortsonen og satse på en roman. Men jeg var også overbevist om at det måtte være en rimelig lettlest roman for at jeg skulle greie henge med, så jeg bestemte meg for å tette et hull i min populærkulturelle dannelse og valgte Bridget Jones' Diary. Det gikk overraskende greit å høre denne som lydbok, men selve boka synes jeg var rimelig kjedelige saker.

Så ble jeg overmodig. Neste bokvalg var Seven Brief Lessons on Physics av Carlo Rovelli, ei bok jeg definitivt ville hatt større utbytte av å lese på papir. Også her leste forfatteren selv, på engelsk med tung italiensk aksent, og jeg slet tidvis med å forstå hvilket ord han forsøkte uttale. Innen jeg hadde skjønt hva han sa, var han allerede langt på vei inn i neste setning, og med et materiale som beveget seg helt på grensen av hva jeg egentlig forstod, var dette kremeksempelet på ei lydbok som fikk tankene til å spinne i alle mulige andre retninger. Det er godt mulig boka er bra. Jeg vet ikke for jeg hørte ikke etter.

Okei, tilbake til komfortsonen med en ny memoar, denne gangen In order to live av Yeonmi Park om hennes oppvekst i og flukt fra Nord Korea. Riktignok ikke lest av forfatteren selv, men av en annen ung koreansk jente med en litt stakkato og nedstrippet innlesing. Det kunne blitt kjedelig, men selve teksten var så sterk, at det tilsammen ble en god balanse. Mer om denne boka kommer i et eget innlegg i forbindelse med Moshonistas biografisirkel 15. februar.

Månedens siste bok ble mitt første forsøk på lydbok på norsk: Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen av og med Knut Nærum. Boka var morsom, og Nærum god til å lese sin egen tekst - selv om han er den eneste jeg har hørt så langt med tydelige pustepauser. Underholdende og lett, og tidvis irriterende på grunn av påståelighet og faktafeil som jeg skjønner er ment å være morsomme, men jeg ler ikke likevel.

Hvordan hørte jeg dem?

Totalen ble altså fem bøker den første måneden, noe som var over all forventning. Best av alt er at dette stort sett ikke gikk på bekostning av annen lesing, men kom i tillegg.

Da jeg testet lydbøker før jul, hørte jeg først og fremst på dem mens jeg gjorde husarbeid. Problemet er at jeg ikke er spesielt god til å prioritere husarbeid, dermed ble det lite lydboktid. 

Derfor en ny rutine når jeg nå skal gjøre et seriøst forsøk på å bli lydbokfantast:
Jeg tar på meg headsettet og setter igang lydboka når jeg går ut døra om morgenen, og hører på helt til jeg er fremme på jobb via buss og tog. Det tar meg ca. en time. På bussen kan jeg uansett ikke lese uten å bli kvalm, og på toget om morgenen er jeg som regel så trøtt at jeg ikke greier mer enn noen få sider før øynene ikke vil mer. Så gjør jeg det samme hjem igjen. Her har jeg prøvd å lese vanlige bøker, men siden jeg som regel ikke får sitteplass, er det både enklere og mer effektivt med lydbok. Det hender jeg møter noen jeg kjenner på toget og dermed bruker tiden på skravling i stedet, men pendleveien har gitt meg rundt 7-8 timer lyttetid i uka i snitt i januar.

I tillegg har jeg også byttet ut musikk med lydbok mens jeg trener, og fått tre timer til i uka på den måten. Det har dessuten den positive effekten at jeg blir mer distrahert av lydbøker enn av musikk og tenker mindre over at jeg er sliten. Win-win. Jeg hadde også to timeslange kjøreturer i januar der jeg var alene i bilen og kunne høre lydbok mens jeg kjørte, noe som fungerte glimrende.

Alt i alt konkluderer jeg med at Prosjekt Lydbok så langt er en suksess. Fortsetter jeg i dette tempoet, vil lydbøker stå for en solid porsjon av bøkene konsumert i 2017 når året skal oppsummeres, og det totale antallet lest vil fly i taket. Jeg må også konkludere med at Storytel så langt har fungert knirkefritt både i online og offlinemodus - så her må jeg bare gi alle misjonærene i bokbloggermiljøet rett. Det kan se ut som jeg er i ferd med å bli frelst og bli en av dem. Så får vi se om dette er en trend som fortsetter, eller om det er som med andre nyttårsforsetter at engasjementet dabber av ettersom dagene rives av kalenderen.

11 kommentarer:

  1. Jeg har tenkt lenge på at turen hjemmefra til jobben (ca. 50 minutter fra dør til dør) hadde vært ypperlig til lydbøker hadde jeg bare klart å konsentrere meg om dem. Men det du sier er at man bare må velge riktige bøker? Jeg hører stadig vekk på Youtube-videoer på bussen (debatter, panel-shows og andre ting hvor det ikke er så viktig å se de som snakker), så kanskje det jeg trenger er lydbøker som enten er morsomme eller som er sakprosa som interesserer meg. Det er virkelig på tide å gjøre et nytt forsøk.. Tror kanskje det blir Audible i så tilfelle, men får sjekke Storytel også.

    Jeg har sett Sue Perkins i diverse sammenhenger men kan ikke si at hun er en av mine favoritter. Men jeg oppdaget nylig et nytt panel show hvor hun er programleder, så i det siste har jeg sett mye på henne. Tror dog at det er andre komikerbiografier som frister mer.

    Veldig spent på biosirkelboken din. Har noen bøker fra Nord-Korea stående, men har ikke lest noen av dem. Det er nok på tide det også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Når jeg tenker meg om, begynte jeg egentlig med podcaster der folk diskuterte bøker. Og da jeg fant ut at det fungerte, tenkte jeg at lydbøker kunne fungere også. Foreløpig har det absolutt vært best med non-fiction for meg. Det er noe med at det føles som et foredrag eller en forelesning, og det greier jeg henge med på. Har også hørt noen fantasybøker, og det har gått greit. Men så fort jeg prøvde meg på mer litterære bøker der det språklige er en viktig del, falt jeg ut. Så tror jeg for nå skal holde meg til komfortsonen.

      Slett
  2. Eg høyrer veldig mykje lydbøker, kan snart stille meg likt med Ingalill ;-)

    Det kjem an på boka det er heilt klart. Eg høyrer mest, om ikkje alt, romaner, men der er det og fallgruver. Det må stemme med innleseren (eg har kasta vekk lydbøker pga stemmen) og eg må kunne følge med. Når det er sagt så høyrer eg alt frå Agatha Christie til Charles Dickens og Leo Tolstoy, så det er igrunnen bare katalogen som setter grenser til tider.

    I min spareplan har eg lagt Audible på is, og bruker kun Storytel, og 199,- mnden skal eg stå i med når eg høyrer alt mellom 3 og 7 lydbøker i månaden (kjem an på lengde). Eg er veldig glad for at du har funnet gleden ved lydbøker, Elisabeth, og håper prosjektet fortsetter med glans :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er imponert over at du klarer Tolstoy og Dickens på lydbok, tror det tar meg en stund å komme dit. Og jeg har ingen planer om å erstatte vanlige bøker med lydbøker. Men det er fint å kunne høre bøker i situasjoner der jeg ikke kan lese.

      Akkurat nå har jeg begynt på harry Potter lest av Stephen Fry. Og i dag var det nesten trist å komme hjem, for jeg ville høre mer.

      Slett
  3. Tenkte lydboktanken i dag da jeg leste i to minutter og var spykvalm de resterende 23. Nu vel, det er alltids en neste gang :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Isj, det hørtes ikke hyggelig ut. Tror ikke jeg hadde greid lydbok om jeg var for kvalm til å konsentrere meg om å lese. God bedring!

      Slett
  4. Til/fra jobb er smart. Jeg får også hørt mye mer lydbøker når jeg er i jobb, enn nå som jeg er hjemme. Ellers fungerer det overraskende godt å høre lydbøker mens man fargelegger i sånn meditasjonsbøker for voksne, men den trenden har kanskje dødd ut allerede?

    Jeg måtte også aktivt gå inn for å venne meg til å høre lydbøker, for meg var det krim (som jeg fremdeles ikke leser i papirform) som måtte til får å knekke koden. Det første halvåret (?) av min lydbokkarriere hørte jeg nesten bare krim, men plutselig en dag oppdaget jeg at jeg kunne høre på hva som helst, så lenge det var godt innlest. Nå hører jeg alt fra klassikere til non-fiction, og det fungerer utmerket. Hører dog fremdeles en del krim, sånn for kosens skyld.

    Og, nysgjerrig, hva slags trening utfører du? Jogging? Jeg har forsøkt lydbøker til type lett styrketrening og det gikk særdeles dårlig. Skulle ønske man kunne høre lydbøker mens man svømte, DET hadde vært prefekt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Haruhi, det går fint an å høre lydbøker mens man svømmer. Har aldri prøvd det før, men nabogutten (aktive svømmer), har et vanntett mp3 spiller han legger inn musikk på (på gammelmåten selvfølgelig, no streaming.) Skal absolutt skaffe meg en sånn hvis/når jeg må ha løpepause igjen..

      Elisabeth:
      Tenk så veltrent du blir nå. Plutselig er det veialangs i timesvis, bare fordi du vil høre mer. Skal forresten også (ins. Haruhi) begynne på Harry Potter, gjenlesing, har bare planer om å gjøre ferdig Infinte Jest først (foreløpig pause). Og selvfølgelig kommer de i tillegg, ikke istedefor.

      Slett
    2. Haruhi: Jeg har aldri hoppet på den fargeleggingstrenden, så om jeg skal begynne med det vil det gå ut over noe annet. På den annen side kunne det kanskje gå utover tiden jeg sitter og fikler med telefonen min, og det hadde vært helt greit.

      Jeg satser på at tilvenningen etter hvert vil tillate meg å høre hva som helst som lydbok også. Krim frister fremdeles ikke, da kan jeg heller velge fantasy som også er plottdrevet og spennende. Non-fiction fungerer bra allerede, men klassikerne tør jeg ikke prøve meg på enda.

      Angående trening er det foreløpig førtst og fremst jogging på mølle. Gjør litt styrketrening også, men ender ofte opp med at jeg stopper lydboka da.

      Ingalill: Jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg venter stadig på at jogging skal bli morsomt og ikke bare et slit jeg gruer meg til i lange tider før jeg endelig får slept meg av gårde. Men jeg skal innrømme at lydbøker hjelper. Da føler jeg mindre at jeg kaster bort tid på noe jeg ikke liker siden jeg faktisk hører bøker samtidig.

      Slett
  5. Vil du si at du har lest en bok når du har hørt den som lydbok?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg er ikke klar for å si det om meg selv i hvert fall. Noe som er hovedgrunnen til at jeg skilte ut alle bøkene jeg hørte på som et eget innlegg denne måneden. Det er en annen måte å nærme seg bøkene på, og jeg synes det er vanskeligere å skrive om dem etterpå.

      Når jeg ikke selv bestemmer tempoet underveis og kan ta pauser, blir det nødvendigvis mindre tid til ettertanke. Og det er derfor jeg stort sett har valgt meg de lettere bøkene som lydbøker. Kjendisbiografier, fantasy og Bridget Jones. Der gjør det ikke så mye at jeg ikke kan ta pauser. Jeg tror dette vil fortsette å være min innfallsvinkel, og er med på å forsterke følelsen av lydbøker som et tillegg til det jeg vanligvis leser.

      Slett