mandag 23. november 2009

Forventning


I går styrte jeg øvelseskjøringen med min samboer innom biblioteket for å plukke med meg Trude Marsteins Ingenting å angre på. Ble sittende hele veien hjem med boka i fanget bare å glede meg. Dette er definitivt boka jeg har sett mest fram til av høstens utgivelser, jeg liker Marsteins bøker.
Første gangen jeg hørte navnet hennes, var da hun ble presentert som gjesteforeleser på forfatterstudiet i Bø. I ettertid tror jeg det var bra. Nå er hun en av mine absolutte favorittforfattere. Hadde hun vært det da, er sjansen stor for at jeg hadde blitt sittende som en måpende groupie og ikke fått med meg noen ting. Ihvertfall er det sånn jeg ser det for meg.
Fra klasserommet gikk turen ned på biblioteket der jeg lånte Sterk sult, plutselig kvalme.
De fleste bokelskere kan fortelle om en leseropplevelse der det bare sa pang. For meg skjedde det her. Jeg hadde lest veldig mye også før jeg gikk i Bø, men alt hadde det til felles at det var sterkt historiedrevet. Episke fortellinger om du vil. Dette var noe helt annet, og jeg husker jeg satt igjen med følelsen "Wow, sånn kan man faktisk også skrive en bok!"
For å gjemme meg bak en klisjé: Det føltes som noen løftet en bør fra mine skuldre.
Jeg har alltid hatt et ønske om å skrive. Samtidig har jeg alltid slitt med de store historiene. Her var en bok som istedet handlet om de bitte, bitte små historiene. Og som likevel, når alt kom til stykket, handlet om noe som var større enn seg selv.
Og sånn har de andre bøkene hennes vært også. Derfor gleder jeg meg sånn til å ta fatt at jeg nesten ikke tør begynne. Så aller først skal jeg utsette det litt til, å lese ferdig ihvertfall en av bøkene jeg har begynt på først.

2 kommentarer:

  1. Kvar gong eg les om Marstein lurer eg på korfor eg ikkje har fått lese noko meir av henne, for eg har bare rukke å lese "Elin og Hans" og "Gjøre godt". Eg trur eg må få gjort noko med det i løpet av jula.

    SvarSlett
  2. "Plutselig høre noen åpne en dør" var min første Marstein bok og det var også en sterk opplevelse. Jeg inviterte henne på bok -og forfatterkveld, og i den forbindelse leste jeg bøkene hennes, hun er jo helt rå,så virkelighetsnært så det nesten skaper avstand!

    SvarSlett