onsdag 2. november 2016

Månedsoppsummering oktober

Endelig har jeg skrevet et skikkelig blogginnlegg igjen - bare for å følge det opp med mer fjas.

Tvangstankene lar meg nemlig ikke slippe unna månedens oppsummeringsinnlegg. Har jeg gjort dette hver måned i 2016, kan jeg ikke slutte nå. Derfor, kort fortalt: Dette er bøkene jeg leste i oktober:
  • Ruth Lillegraven - Sigd
  • Jung Chang - Ville svaner
  • Tomas Espedal - Året
  • Ylva Ambrosia Wærenskjold - Syv somre og femten vintre
  • Gro Dahle - Søster
  • Gunnhild Øyehaug - Draumeskrivar
  • Nicolai Houm - Jane Ashlands gradvise forsvinning
  • Silje Aanes Fagerlund - Eneste
  • Bret Easton Ellis - American Psycho 
  • Birger Emanuelsen - Anna og kjærligheten
Ti bøker totalt.
Ni lest på norsk, en på engelsk.
Seks kvinner, fire menn. 
Fem romaner, tre diktsamlinger, en novellesamling og en sakprosa.

Det er for mange bøker til at jeg vil skrive om alle, men kan i det minste si at Houms bok var favoritten blant romanene, Lillegraven blant diktsamlingene. American Psycho som jeg trodde skulle være vanskelig å komme gjennom på grunn av volden, viste seg i stedet å være vanskelig å komme gjennom fordi den var ekstremt kjedelig i alle passasjene mellom voldsscenene. Og Ville Svaner var tung å komme inn i, men når jeg først var kommet i gang likte jeg den veldig godt og lærte masse om Kina underveis.

Kryssmessig har dette vært en fabelaktig måned med minst ett kryss på hver bok. 
Åtte norske 2016-bøker har sendt meg nesten i mål for det punktet, og de to resterende bøkene er på 1001-lista. Begge 1001-bøkene gir også kryss for å ha stått i hylla da året begynte. Da ser statistikken slik ut før årets to siste måneder:
  • 1/3 ganger har jeg lest Jane Eyre av Charlotte Brontë 
  • 2/6 bøker skrevet av Doris Lessing
  • 3/5 essaysamlinger
  • 12/25 bøker off the shelf (det vil si som sto i hylla per 31.12.15)
  • 9/12 bøker på 1001-lista
  • 4/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
  • 17/20 norske bøker utgitt i 2016
Det blir ingen reprise av fjorårets fulle måloppnåelse, men norsk-målet bør i hvert fall være i boks i løpet av november. Det er andre målsettinger det er mulig å nå om jeg går inn for det, men det spørs om ikke det taper i prioriteringskøen mot norsklesingen fremover.

13 kommentarer:

  1. Jeg hadde ikke forventet at vi skulle ha lest noen av de samme bøkene, men sannelig har jeg lest 5 av dine denne måneden. American psyco er det vel å merke mange år siden jeg leste, og har nok fortrengt handlingen. Artig at du har lest Året og Eneste, skal du skrive om dem også? Selv tror jeg at jeg må se på Houm sin bok :) Lykke til med lesemåneden november!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det hjelper at vi begger leser mye norske 2016-bøker - større sjanse for å treffe de samme da :)

      Jeg måtte levere tilbake Året og Eneste på biblioteket, så vi får se hvor mye jeg greier å skrive om dem uten å ha sitatene.

      Lykke til med lesemåneden november, og anbefaler absolutt å ta en titt på Houm.

      Slett
  2. Jeg har også lest fem av dine denne måneden. (Houm, Emanuelsen, Lillegraven, Espedal, Øyehaug) Hvordan likte du Emanuelsen?
    Houm er vi svært enige om. Sigd likte jeg også godt.
    Lykke til med november!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk i lige måde!

      Jeg likte boka til Emanuelsen, men uten at den blir årets høydepunkt på noen måte. Hadde jeg drevet med terningkast, ville jeg trillet en firer tenker jeg. Den var fin, men ikke en som stakk seg veldig ut for meg.

      Lykke til med november til deg også!

      Slett
    2. Ok, da likte jeg den nok bedre enn deg. Takker.:)

      Slett
  3. Bra oppsummering! Har bare lest Espedal av disse, men lukter litt på Sigd. Ellers har jeg tenkt å ta det litt med ro utover en periode. Bursdag med lite barnebarn og diverse andre besøk må nok prioriteres. God lesemåned i november!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes Sigd var fin. Og om du skal ta det med ro fremover, har den jo også fordelen av å være ganske rask å lese i forhold til mer teksttunge romaner. Bursdag med barnebarn høres koselig ut, ønsker deg en fin november!

      Slett
  4. Hva synes du om å lese Eneste og Året så tett. Jeg leste den ene rett etter den andre og det var litt rart. Ingenting å fundere på angående virkeligheten her, men jeg må si, som jeg sikkert har sagt før, overalt, at jeg ikke skjønner hva det er med Espedal og den udødelige kjærligheten. Ingen av de greier å skrive fram et kvinnemenneske som, jeg kan skjønne, kan inspirere til slik lidenskap. Det er uforståelig. Må være fiksjon -)

    Skal lese Houm det er det eneste jeg vet sikkert med lista di.

    SvarSlett
    Svar
    1. Min reaksjon på å lese begge var at jeg syntes Espedals bok var mer interessant, og at de på et vis fletter seg sammen til en større helhet. Er for øvrig enig i at det ikke er noe i noen av tekstene som forklarer den udødelige kjærligheten. Men jeg tror på den likevel.

      Slett
  5. Du har lest masse, Elisabeth! Jeg er, som du vet, veldig glad for at du likte Houm. Sigd må jeg få lest.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det hjelper på antallet å begynne og lese de norske bøkene. Både fordi jeg leser fortere på norsk enn på engelsk, og fordi mange av dem er mye kortere enn det jeg leser på engelsk.

      Slett
  6. Check på Espedal, ellers ligger Sigd og Houm som klare må-lese før desember ebber ut. Lista er lang som et vondt år, men jeg leser så det spruter. Det er bare bloggingen som har vært noe fraværende. Inga: Espedal trenger ikke skrive fram kvinnemennesket, det er nok at han har det tydelig inni hodet (for min del ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg trodde også på kvinnemennesket, eller, hadde ihvertfall ingen motforestillinger, da jeg leste Bergeners, men under lesing av Året hadde jeg hele tiden Eneste i hodet, og dama, i den boka er så tafatt, at jeg ikke helt greide å forene med Espedals store kjærlighet. De passet liksom ikke sammen. Det skulle de sikkert ikke heller, men de kan skylde seg selv når de ikke blir enig om hvem som skal utgi bok i 2016....

      Slett