Geir Gulliksen: Tjuendedagen

Jeg leste om Tjuendedagen første gang i Dagbladet der den fikk hovedoppslaget en bokmandag. Kanskje ikke så rart den fikk stor plass, Dagbladet hoppet vel på muligheten til å fylle sin daglige kvote erotiske ord. Nok om det, nysgjerrigheten var ihvertfall pirret.

Og det er jeg glad for. Dette er rett og slett veldig godt skrevet! Jeg fløt gjennom boka fra første til siste side, språket er beundringsverdig og karakterene troverdige. Det handler om et tilsynelatende normalt moderne ektepar med mine barn og dine barn, stort hus og gode jobber, som innleder et trekantforhold med en utenforstående mann.

Og ja, det er mye erotikk her. Men det er befriende godt skrevet. Oftest med sex-skildringer i bøker sitter jeg igjen med en følelse av at forfatteren sitter og skriver og skriver med en "se-så-tøff-jeg-er" holdning og dytter inn alle kvasi-vulgære kallenavn på kjønnsorganer norske ordbøker kan bla opp med. At scenene er der for at forfattteren skal vise at han/hun tør mer enn fordi de trenger være der. Og jeg ender opp med å være flau på forfatterens vegne...

I Tjuendedagen kjennes det ikke sånn i det hele tatt. Språket flyter lett sammen med resten av teksten, det kjennes ikke som noen plutselig har klippet inn en pornofilm, men passer til resten av teksten. Gulliksen sa i Dagbladet-intervjuet at det hadde vært flaut å skrive deler av boka. Det kan jeg nok forstå, men likevel: Dette er første gang jeg har lest så eksplisitte sex-skildringer helt uten å være flau som leser.