Ordet "debutant" er nok til å gjøre meg nysgjerrig. Det handler om noe så egoistisk som å se hvor lista ligger for å vurdere om man selv tør å hoppe. Eller kan hoppe. Og etter å ha lest denne debuten, føler jeg meg ganske liten her jeg står og kikker opp, og tenker på gymtimene på ungdomsskolen der jeg utnyttet høyden min til å gå over lista, på minstekravet til idrettsmerket...Niemi har samlet femten noveller om femten personer som beveger seg i nærheten av hverandre ei natt i Oslo. Mobilnettet er nede, noe som skaper misforståelser og påvirker de ulike menneskene på forskjellige måter. De samme personene dukker opp i flere av novellene, historiene berører hverandre overflatisk og danner tilsammen et større bilde. Det minner veldig om Trude Marsteins Gjøre godt, selv om Marsteins bok er mer omfattende.
Novellene står godt hver for seg. Menneskene vi møter virker ekte. De sliter alle med sine ting, de er ensomme, misforståtte og snakker forbi hverandre. Noen vekker sympati, andre det motsatte. Tekstene er åpne og velkomponerte, på ingen måte overtydlige.
Konklusjonen får være så enkel som dette: Anbefales!
Denne (og Avstand2)boken ble med meg hjem fra biblioteket for et par uker siden. Gleder meg til å ta fatt på den :)
SvarSlettNå har jeg lest den, og jeg synes den var minst like bra som du sier! Jeg kommer også til å anbefale denne :)
SvarSlettSå bra! Den fortjener mange rosende omtaler i mine øyne :)
SvarSlett