søndag 1. juli 2012

F. Scott Fitzgerald - The Great Gatsby

Jeg er flink til å kjøpe klassikere, men ikke like flink til å lese dem.

Det er ikke en bevisst strategi for å se smartere ut enn jeg er om noen skulle finne på å finkjemme bokhyllene mine. Jeg kjøper bøkene fordi jeg har lyst til å lese dem. Men stadig kommer andre bøker til som sniker i køen. Og da står de der da, klassikerne, og er lite annet enn en intellektuell fasade likevel. Derfor benyttet jeg sjansen da Labben på Migrating Coconuts foreslo en minisamlesning av The Great Gatsby for en tid tilbake. Det var sparket bak jeg trengte for å krysse av i hvertfall den på lista.

Mitt første møte med denne boka var i engelsktimene på videregående. Vi skulle lese en engelskspråklig roman, og denne var et av alternativene. Selv valgte jeg Aldous Huxley og A Brave New World i stedet, og siden har A Great Gatsby for meg mentalt vært klassifisert som pensumlesning heller en lystlesning og derfor aldri blitt lest. Men på et eller annet tidspunkt må jeg likevel ha hatt lyst til å lese den, for som sagt trengte jeg ikke gå lenger enn til min egen bokhylle for å finne en pocketutgave fra Wordsworth Classics.

Jeg hadde ganske vage forventninger før jeg begynte. Jeg har hørt tittelen mange ganger og visste handlingen foregikk på 20-tallet og at det var snakk om et stort gods og fancy fester. Jeg har hørt at boka gir et slående bilde av tidsperioden. Og der stoppet kunnskapen. Fra starten av boka og et stykke ut fikk jeg akkurat det jeg forventet meg - beskrivelser av et rikmansliv på 20-tallet fortalt av en forteller som står litt på utsiden som en betrakter. Men så ble jeg overrasket. Jeg trodde boka skulle fortsette i samme spor, være en beskrivelse mer enn noe annet, i hvertfall uten de helt store hendelsene, men jeg tok feil. Det jeg ikke hadde fått med meg er at boka også inneholder den ganske så klassisk tragiske kjærlighetshistorien mellom Jay Gatsby og fortellerens kusine, Daisy Buchanan. (Nå i etterkant ser jeg at dette ikke burde ha overrasket meg, det står jo faktisk i samlesningsinnlegget jeg linket til over her, men det hadde jeg altså hoppet over.)

Som vanlig har jeg store problemer med å si noe fornuftig etter å ha lest ei bok som regnes som en klassiker. Annet enn at jeg likte denne. Jeg likte fortellerstemmen, karakterene og beskrivelsene. Forfatteren gir meg følelsen av å være til stede, det er alltid et stort pluss. Og jeg liker hvor mye som får plass på rett i overkant av 100 sider. Etter å ha tilbragt over et halvår nesten utelukkende i ulike fantasy-univers som breier seg ut på hundrevis av sider, er det en egenskap jeg ikke undervurderer.


PS:
Lurer du på hvorfor du skal lese klassikere? Jørn på Aroundbooks hadde et fint innlegg om dette i går.

5 kommentarer:

  1. Jepp, denne er en sånn typisk bok som man har stående i hylla og ikke har lest. Jeg måtte sjekke da jeg leste bloggposten din, og det stemmer! Jeg har den! Har ikke lest den. Takk for at du leste den. Og jeg skal styre videre til AroundBooks nå.

    SvarSlett
  2. Kjempefint innlegg!

    --Utrolig merkelig hvor mange her i Norge som har lest den som pensum på videregående og hvordan akkurat det ødela leseropplevelsen for så mange.

    ...Det jeg liker så godt med The GG, og som jeg forsøkte å skrive om i min omtale, er den ambivalensen som man finner, alle de motstridende kvalitetene, som gir en bittersweet stemning. Fascinerende :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heldigvis ødela det ikke leseopplevelsen for meg, det bare utsatte den med 12 år. Fantastisk innlegg du skrev om boka, forresten. Og så mye finere cover det var på din utgave enn min!

      Slett
  3. En af fordelene ved ikke at have haft så meget akedemisk "pligt-læsning" er at man går ombord i klassikerne uden forbehold eller forventninger. Jeg læste The Great Gatsby for mange år siden og husker den som en vældig god oplevelse - og så lever den op til en udtalelse jeg for nylig læste om bøger: "Alt over 100 sider er pral og fyld". Måske nok lidt firkantet, men faktisk ofte sandt :)
    Fortsat god læse-sommer fra Danmark (som i øjeblikket er fanget ind af Hemingways noveller og Umberto Ecos kringlede verden)

    SvarSlett
    Svar
    1. En gang skal jeg lese Hemingway også. Han er godt representert i bokhylla, men det eneste jeg har lest er Hills like White Elephants, som stod i engelskboka mi på vidreregående. Akkurat nå er jeg i både i Chile og i Alice Munroes Canada. Fine steder å være begge deler. Håper dere har noe mer sommer i Danmark enn vi har, så du kan sitte ute i den nye hagen og kose deg med hyggelesningen.
      (PS: Denne gangen er jeg forsvunnet fra dataverdenen fordi PCen min for øyeblikket ligger i biter utover gulvet og jeg får ikke til å sette den sammen igjen...)

      Slett