fredag 6. juli 2012

Kristine Tofte - Slaget på Vigrid (Song for Eirabu 1)

Det er sjelden jeg har så store problemer med å finne inngangen til blogginnlegget som jeg har hatt denne gangen. Jeg sliter med å bestemme meg for hva jeg skal si. Akkurat dét handler ikke så mye om selve boka som det handler om omstendighetene rundt den, men jeg velger å begynne der likevel.

Jeg har lest og blogget om Slaget på Vigrid før. Allerede da hadde jeg denne følelsen av å ha lest så mye om boka på forhånd at ingenting gjenstod å si. Det er selvsagt feil. Det finnes helt sikkert en masse som ikke er sagt, problemet er å komme på hva det er. Dessuten har denne boka fått en spesiell betydning for meg. Det var den som åpnet øynene mine for at det finnes fantasy som er verdt å lese på norsk - og på den måten var det faktisk akkurat denne boka som var starten for det samlesningsprosjektet av norsk fantasy som vi nå er i gang med.

Som i Jotnens hjemkomst er inspirasjonen det norrøne verdensbildet, men der Andreas Bull-Hansen hopper rett inn i mytene slik vi kjenner dem med noen små justeringer, har Kristine Tofte bare latt seg inspirere av dem til å skape sin helt egen verden, Eirabu. Det gir en særegen følelse av å være et sted som virker kjent, men ikke er det. Navnene, språket, skikkene og omgivelsene minner om det jeg har lest både av faglitteratur og historiske romaner fra vikingtida, og på den måten er overgangen inn i fantasyuniverset mindre enn den er i mange andre bøker jeg har lest. Samtidig er dette helt klart en fantasyroman, ikke en historisk roman, noe som har gitt Tofte muligheten til å tolke og forandre stoffet slik det passer henne. Det har gitt et helhetlig og troverdig verdensbilde som fremstår både logisk og levende.

Fantasybøker har alltid en utfordring i å føre leseren inn i denne verdenen på en naturlig måte. Dette kan gjøres på ulike måter. I Jotnens hjemkomst hadde hovedpersonen hukommelsestap og husket stadig mer utover i boka. Det kunne vært kult, men sånn som det var gjort, syntes jeg ikke det fungerte i det hele tatt. I Slaget på Vigrid er det valgt en mer klassisk tilnærming: De to fremste hovedpersonene, søstrene Ragna og Bergithe, er unge og uerfarne. Underveis møter de mennesker som lærer dem om verden og hvordan ting henger sammen, og som leser lærer jeg med dem. Det er kanskje ikke det mest originale grepet, men det fungerer, så hvorfor gjøre det annerledes? Måten de lærer på er også en av bokas største styrker: Den muntlige fortellertradisjonen står sterkt i boka, og kunnskap formidles gjennom sang, dikt, spådommer og fortellinger fortalt rundt bålet om kvelden. Det er ingen belærende allvitende forteller som tolker hendelsene for leseren, det er karakterene selv, noe som gir autensitet til det som fortelles.
Samtidig er også fortellingen jeg sitter og leser om Ragna og Bergithe som en av leirbålfortellingene. Det forankrer boka i en tradisjon det kjennes som vi er i ferd med å miste, og det minner meg om hvorfor jeg liker fantasy:  Ingen fragmentarisk, fremmedgjørende modernisme, her er det fortellingen som er viktig, de store perspektivene og et forsøk på å skape sammenheng.

Heller ikke denne gang kommer jeg utenom språket. Kristine Toftes nynorsk er som kvalitetssjokolade som smelter på tunga. Det handler ikke bare om å ha tatt inn de gamle ordene som passer teksten så godt. Det handler minst like mye om rytme og ordvalg, om å få setninger til å flyte og om å male fram levende situasjoner med få ord.

Det eneste som gjør at jeg ikke har gnagsår på knærne av grenseløs tilbedelse, er at Song for Eirabu ikke tilhører den delen av fantasysjangeren som er min absloutte favoritt. Jeg liker det best mørkere, skitnere, enda røffere. Jeg er i utgangspunktet litt småskeptisk til fantasy som drives framover av en profesi, som tilfellet er i denne boka. Det kan gjøre teksten forutsigbar å vite hvor den er ment å ende, men det trenger ikke gjøre det. Akkurat dét føles det for tidlig å si noe om der handlingen slutter i denne boka, det meste er uavklart, og jeg venter på avslutningen.



PS: 
Før denne omtalen publiseres har jeg lest ferdig bok 2 også, og plutselig har jeg en hel masse på hjertet, mye av det handler også om denne boka. Men jeg lar denne omtalen stå som den var skrevet før jeg begynte på Vargtid. Omtale av den kommer en av de nærmeste dagene






20 kommentarer:

  1. Gleder meg til å lese omtalen av Vargtid- har ikke fått den i hende sjøl enda, men det går nok ikke lenge, tenker jeg! Har kost med med bok nr. 1, så takk for at du gav meg et spark bak slik at jeg kom i gang!
    Nyt helga ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig p gjøre karriere som sparkepike ;)

      Slett
  2. I går fikk jeg endelig tak i Slaget på Vigrid, så nå har jeg begge Eirabu - bøkene. Jeg skal lese dem i høst etter at jeg er ferdig med A Song of Ice and Fire :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da har du jo både noe å kose deg med i sommer, og noe å glede deg til til høsten. Kunne ikke vært mer perfekt enn det!

      Slett
  3. Så flott omtale!:) Likte du sammenlignet den med Jotnens hjemkomst:)Nå angrer jeg litt at jeg ikke har fått lest boken enda, men skjønner jeg har noe godt i vente:) Tror jeg må låse meg inne på et rom snart for jeg lar meg for lett distrahere av omgivelsene om dagen, så jeg ikke får lest noe ting:)
    Ønsker deg en flott helg!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres ikke helt feil å være innelåst i et rom sammen med Eirabu altså. Du vil i hvertfall oppdage at dette er noe heeeeelt annet enn Jotnens hjemkomst.

      Slett
    2. Hehe nei har sikkert kosa meg veldig:) Har surret bort dagen idag også:) Det er godt å høre at det er noe annet en Jotnens hjemkomst, for den ble jeg ikke særlig lite imponert over, men er fornøyd jeg kom meg gjennom, hehe:)

      Slett
    3. Haha, ja noen ganger er det en prestasjon i seg selv. Har forresten linket til innlegget ditt i oppsummeringsomtalen fra samlesningen.

      Slett
  4. Elisabeth: Om jeg ikke allerede hadde lest boken så hadde jeg vært solgt nå. Jeg må forresten få legge til at jeg virkelig ELSKER denne setningen din: " Kristine Toftes nynorsk er som kvalitetssjokolade som smelter på tunga.".

    Ha en strålende helg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha, og en strålende helg til deg og :)

      Slett
  5. Så utrolig fin omtale! Jeg følte at jeg ikke klarte å formidle hvor utrolig god jeg synes denne boken er og hvor inderlig jeg ønsker å formidle til andre at de bør lese den! :-)
    Nå ser jeg veldig frem til å lese bok 2!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg følte heller ikke at jeg fikk helt schwong på omtalen, men det er nok bare vi som er for selvkritiske. Syntes det kom fint fram i omtalen din at folk bør lese denne jeg.

      For meg er det forresten alltid sånn når jeg har lest noe jeg virkelig liker: Uansett hvilke ord jeg velger, vil det jo ikke nå teksten jeg omtaler til knærne. Det blir litt som å stille seg opp for å posere ved siden av en ferdigstylet supermodell i pysjen liksom... ;)

      Slett
  6. Hei! Det er interessant synes jeg at alle snakker om det norrøne i forhold til boka. Jeg forstår jo det, for parallellene er klare, men jeg hadde sett for meg at vi skulle inn i en ordentlig norrøn verden, som den i Jotneboka, men det er som du påpeker helt feil. Derfor er jeg egentlig litt uenig at boka markedsføres med så sterkt norrønt preg som det gjøres.

    Og språket til Tofte er virkelig grensesprengende - jeg skulle ønske at det var viet større og mer seriøs oppmerksomhet innenfor den offentlige litterære sfære.

    Jeg må også si at jeg er SÅÅÅ GLAAAD for at jeg har meldt meg på samlesningen din. Bringsværd ligger klar.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde nok også forventa meg at det skulle ligge nærmere det norrøne første gang jeg leste boka, men er bare glad for å ha tatt feil. Synes det er en styrke hvor mye hun har frigjort seg fra kunnskapen og latt universet sitt stå på egne bein. Når jeg leste prologen denne gangen måtte jeg plutselig storme til bokhylla for å lese Voluspå, bare for å sjekke liksom, for det ligner, men så ligner det ikke likevel. Ser helt klart poenget ditt med at boka kunne blitt markedsført på sine egne premisser. Det kan se ut som forlaget ikke har hatt helt troa på det norske fantasymarkedet, og sørger for å henge boka delvis på norrønknaggen for å få med seg lesere av historiske romaner også.

      Jeg er forøvrig også såååå glad for at du er med på samlesningen. Innlegget ditt i dag er strålende! Og dette ble jo veldig mye morsommere enn om jeg skulle gjort det aleine.

      Tror jeg skal på biblioteket på jakt etter Bringsværd i morgen. Er veldig spent på han, kjenner jeg. Har lest han si så mye fint om fantastisk litteratur, men ikke lest noen av bøkene hans.

      Slett
  7. Samlesning er supermoro! Det har jeg erfart før.

    Og jeg er enig i betraktningene dine rundt det norrøne og det at Tofte frigjør seg og skaper noe eget. Jeg sleit jo litt med blotinga, det er en stemningsknuser for meg, men så ble det oppveid av alt det andre. Heldigvis. Og det er jo fint at det suser i serken og knaser i kjeven.
    Ha ha!

    Takk for ordene om innlegget. Kan innrømme at jeg aldri har brukt så lang tid på et innlegg før - hele dagen gikk jo - og enda ser jeg at det bugner av skrivefeil og alt.... ja ja...vi bokbloggere er heldige og kan gjøre som vi vil.

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel anvendt dag, spør du meg!

      Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte stort over blotinga. Kanskje er jeg blitt avstumpa etter et halv år med Steven Erikson og Abercrombie, men det får så være. For meg var det eneste minuset at det er litt for "snilt", det på tross av både blot og slag. Men det er ikke en svakhet med boka, bare en smakssak. Og det jeg ønsker meg er vel egentlig ikke mer gørr, det greier jeg meg fint uten. Men... nei, jeg sier ikke mer nå. Har allerede skrevet en del om dette i omtalen av neste bok.

      God helg til deg også!

      Slett
  8. Så bra skrevet om denne boken! Gleder meg virkelig til å lese den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nesten så jeg er misunnelig på deg fordi du har til gode å lese den ;)

      Slett
  9. God omtale! Omsider har jeg også fått skrevet om boka. Omtalen bærer imidlertid preg av tidspress :) Jeg gleder meg stort til bok 2 som jeg skal lese i papirbokform såsnart jeg kommer meg hjem fra neste utflukt. Gleder meg allerede!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bok to er enda bedre, synes jeg, så mye å glede seg til.
      Har linket til omtalen din i oppsummeringsposten.

      Slett