Bonjour Paris!

Hva sier Paris mer enn et pariserhjul?

Mange som leser norske bokblogger vil ha fått med seg at det er én av bloggerne som er spesielt glad i Paris, nemlig Silje. Da hun nevnte at planen for vinterferien var nok en uke aleine i favorittbyen, var jeg freidig nok til å spørre om hun ville ha selskap. Og vips: for første gang på veldig mange år har jeg faktisk hatt vinterferie!

Det er alltid litt skummelt å dra på tur med noen for første gang. Jeg har etter hvert møtt Silje en del ganger, men det er likevel noe helt annet å bo oppå hverandre i fem dager enn å møtes på café eller på litterære arrangementer. Jeg har tidligere både vært på resier der man blir bedre venner enn man var før man dro og reiser der det har vært helt kræsj. Jeg trodde på forhånd at å reise med Silje skulle bli et eksempel på det første, og fikk heldigvis rett. Du er faktisk nødt til å bli godt kjent når du får hotellrom uten dør til toalettet.

Fasaden til Shakespeare and Company

Jeg har vært i Paris to ganger tidligere, og har tråkket det meste av den obligatoriske turistløypa. Derfor var det ekstra hyggelig med lokalkjent reisefølge som kunne vise meg sitt Paris. Og alle som har lest Siljes blogg, vet at i hennes Paris ligger bokhandlene tett. Siden jeg nå en gang hadde trengt meg på, måtte jeg nesten ofre meg å være med i hver eneste en. Noen av dem flere ganger.
Jeg vet, skikkelig triste saker. Det var hardt å være meg.
(Om noen skulle være i tvil - jeg sier dette med et gigantisk glis.)

Først ute var Shakespeare and Company, en engelskspråklig bokhandel som etter hvert har blitt en turistattraksjon i seg selv. En veldig sjarmerende butikk: Trangt mellom hyllene, massevis av bøker, eget bibliotek med leseplass, piano og bokhandelkatt. Vi skulle gjerne også vært der på et arrangement, men det var ingen mens vi var i byen, så det får bli en annen gang. Siden dette er en butikk med nye bøker er prisene deretter, og jeg gikk ikke helt bananas. Det endte med to bøker stemplet Shakespeare and Co i kofferten, pluss en totebag.

The Abbey i kveldsregn, besøk 2.

Derfra gikk turen videre til The Abbey, en canadisk bokhandel som har både nye og brukte bøker. Igjen bøker fra gulv til tak og minimalt med plass mellom hyllene kastet bort til gangsone. Gitt at jeg hadde hatt med nistepakke, kunne jeg fint tilbragt fem dager der uten å gå utenfor døra. Vi tilbragte laaaang tid med å saumfare hyllene. Fordelen med et reisefølge som synes dette er akkurat like gøy som det jeg gjør: Ingen dårlig samvittighet for å være treg Med vissheten om at dette var butikk to av seks på planen, greide jeg begrense meg til to bøker også her.

Da ble det verre ved neste stopp, San Fransisco, en ren bruktbokhandel. Tanken på vektbegrensning av bagasjen gjorde at mest tid ble tilbrakt i hyllene med pocketbøker, men de var til gjengjeld overfyllte av godbiter, så det var mye å velge i. Jeg gikk for gamle Penguin-utgaver og Doris Lessing, og greide så vidt å stoppe på fem bøker. Dagens fjerde og siste planlagte stopp viste seg å være stengt på mandager, så første dags bokfangst stoppet der. Men det er vel trygt å si at lista for resten av turen var lagt.

Det er faktisk ikke mulig å la være!

De neste dagene var vi innom enda to bokhandler med store engelskspråklige avdelinger, og jeg gikk ikke tomhendt ut av noen av dem. Den sjette kom vi til på torsdag da vi returnerte til butikken som var stengt mandag, Berkley Books. Før vi forlot hotellet den dagen hadde jeg smått nervøs veid kofferten etter all bokshopping resten av uka og blitt gledelig overrasket: Jeg hadde fremdeles sju kilo å gå på. Med det i bakhodet slapp jeg inn i godtebutikken…

Du kan trygt si det var kjærlighet ved første blikk. Berkley hadde et mindre lokale enn de andre bruktbutikkene, men mer plass mellom hyllene og tellekanter på bøkene. Jeg hadde lyst til å kjøpe omtrent alt jeg så, og bunken jeg bar på bare vokste og vokste. Jeg prøvde å kutte ned på antallet, men det var rett og slett ingen av bøkene jeg kunne legge fra meg. Helt sant. Det var helt nødvendig å kjøpe alle sammen. Til slutt måtte jeg bare betale og slutte å se etter mer, jeg skulle faktisk bære med meg dette rundt resten av dagen. Mens Silje kikket seg ferdig, satt jeg meg på en krakk og begynte å lese.

Planen var at det skulle ha gitt seg der, men alle som blogger vet at planer er til for å brytes. Flyet hjem gikk såpass seint på fredag at vi hadde tid til en runde til. Det ble nytt besøk på både The Abbey og Shakespeare, men denne gangen var det bare Silje som handlet. Jeg fant derimot ut at jeg ikke kunne komme hjem fra ellevill bokshopping i Paris uten også å ha kjøpt noe på fransk, og fant Albert Camus på originalspråket i en annen brukthandel. Fordi jeg strengt tatt ikke kan lese fransk (ennå), tenkte jeg det kunne være enklere med tegneserier og kjøpte to utgaver av Asterix også.

Vår felles bokfangst før den siste dagen. Det ble litt til.

Resultatet er at jeg kom hjem fra Paris med 22 nye bøker pluss to tegneseriehefter i kofferten. Komplett liste finner du her, alt oppført i februar etter Dust er kjøpt i Paris.

Ut fra dette ser det ut som vi ikke har gjort noe annet i Paris enn å kjøpe bøker. Det stemmer selvsagt ikke, men siden dette nå en gang er en bokblogg, er det den delen jeg velger å fokusere på her. Vi har gått masse rundt og sett på saker og ting, vi har vært i andre butikker, besøkt Louvre og møtt Frenchiedee, en annen bokblogger/booktuber Silje har blitt kjent med tidligere. Vi har tilbragt masse tid sittende på kafe, både med og uten bok, og spist så mye kake at vi ikke orket middag. Vi har snakket fransk og engelsk om hverandre, jeg har spist makroner for første gang og vi har sittet i park og lest bok selv om det egentlig var for kaldt. Og vi har hatt det helt usannsynlig morsomt med å ta selfies der vi selv egentlig ikke er med på bildene som du finner på Instagram med #helanoghalvanpåtur.

Oppsummeringen sakses rett fra barneskolens stiler:
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

#helanoghalvanpåtur besøker Louvre