Simon Stranger - De som ikke finnes

Tittel: De som ikke finnes

Sjanger: Ungdomsroman

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2014

Sidetall: 175 sider

Kilde: Kjøpt selv

Språk: Bokmål

De som ikke finnes er først og fremst historien om Samuel. Gjennom boka får vi høre om hvordan han trosser farene og flykter fra Vest-Afrika til Europa. Først til Gran Canaria, der han blir oppdaget og sendt hjem igjen, deretter på nytt til Nederland der han lever et liv som papirløs.

På Gran Canaria har han møtt Emilie, ei tenåringsjente fra Bærum. På ferie med foreldrene redder hun Samuel fra å drukne når båten han kom i forliser, og hun hjelper ham frem til han blir oppdaget. Før hun drar, gir hun ham adressen sin. Boka begynner en morgen når Samuel plutselig står utenfor vinduet hennes i Bærum og banker på. Hva gjør han der? Hvordan har han kommet dit? Og hva skal Emilie gjøre nå som han er her?

Timing er viktig for opplevelsen av bøker, og å lese denne boka samme dag som nyhetssendinger og nettaviser var fulle av hundrevis av druknede båtflyktninger i Middelhavet, forsterket naturlig nok opplevelsen. I boka er kontrasten stor mellom Samuels desperate kamp for å greie seg og Emilies trygge tilværelse i Norge. Mens jeg leste var kontrasten like tydelig mellom nyhetsbildet den dagen og min egen dag der jeg satt i sommerkjole og leste på verandaen, en uvanlig varm og fredfull søndag i april. Det er en ting som er fin og vond å reflektere over på samme tid, og jeg er glad det skrives bøker som denne som setter tankene i gang, og spesielt glad at det skrives slike bøker for ungdom.

Men på tross av viktig tematikk og en historie som setter i gang tanker hos meg, ble jeg aldri helt berørt av denne boka. Problemet mitt er først og fremst at den er for kort. Den skraper i overflaten der jeg vil den skal å dypere og jeg føler aldri jeg kommer ordentlig innpå verken Samuel eller Emilie. Det kan hende det hade hjulpet om jeg hade lest de to andre bøkene som denne henger sammen med, men De som ikke finnes er ment å kunne stå på egne ben, og lest alene gikk alt litt for fort til at jeg rakk å bli engasjert. Kanskje er jeg nå litt urettferdig, at det jeg egentlig ønsker meg er en roman skrevet med tanke på et voksent publikum, men kravene til en god bok skal uansett skal være de samme.

Jeg synes De som ikke finnes var god, men den manglet litt på å nå helt opp hos meg. Og jeg merker at jeg hadde Americanah av Chimanda Ngozi Adichie, som jeg leste tidligere i år, i bakhodet mens jeg leste. Ei bok som blant annet inneholder en lignende historie om en mann som lever som papirløs i England, men som gjorde meg langt mer følelsesmessig inolvert enn det Stranger fikk til her.

Boka er på kortlista i åpen klasse til Bokbloggerprisen 2014, og du finner flere omtaler av den her.