Sjanger: Roman
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2014
Sidetall: 176 s.
Kilde: Kjøpt selv
Språk: Nynorsk
Jeg har lest så mange begeistrede omtaler av denne boka, men jeg greier ikke dele begeistringen. Annet enn for omslaget. Her jeg sitter og hører regnet treffe verandaen utenfor, er den himmelen alt jeg drømmer om.
Det frister å stoppe der, jeg har nemlig et forklaringsproblem.
Jeg sier at begeistringen uteblir, men jeg har store problemer med å beskrive hvorfor. Dette er ei bok jeg trodde jeg ville like. Språkdrevet, stemningsfull, en dobbel familietragedie som ligger og verker med en mor som er død og en søster som er narkoman - denne boka har OMG-all-the-feelz potensiale. Jeg trodde jeg skulle famle etter ordene fordi superlativene føles tomme, men i stedet har jeg problemer fordi teksten bare skled unna uten å feste seg i meg.
Det er noe med hovedpersonen som virker altfor kjent. Jeg føler jeg har lest henne i mange bøker allerede. En litt vag person som står på siden, som av en eller annen grunn ikke deltar i samfunnet rundt seg. En person som prøver å studere, men ikke får det til, som betrakter sine jevnaldrende og tror de er sorgløse og mestrer livet og at det bare er henne det ikke virker for. Jeg kjenner jeg blir litt sliten av å lese om henne, jeg synes hun er tafatt. Og jeg vet jeg er urettferdig, at hun er i sorg og at denne distansen og følelsen av uvirkelighet er naturlige reaksjoner på å ha mistet noen. Og dette ligger dessuten bare i bakgrunnen for bekymringen for storesøsteren som er lammende nok i seg selv.
Men alt jeg greier tenke mens jeg leser er at jeg ønsker meg noe annet.
Jeg vil ha handling og forandring og en stor episk fortelling som sluker meg hel, ikke denne tuslete stillstanden der Hvert. Ord. Bærer. Sin. Egen. Tyngde og alt er poetisk pent og kledelig trist hverdagsrealisme.
Noe som får meg til å lure på om dette egentlig er et klassisk tilfelle av feil timing? Jeg har likt bøker av denne typen tidligere, men akkurat nå er det noe annet jeg ønsker meg. Kanskje ville jeg elsket denne om jeg leste den på et tidspunkt der jeg var mer mottakelig for poetisk språk og eksperimentelt sideoppsett? Det er jo ikke sånn at jeg aktivt misliker boka, jeg kan se hva det er andre liker. Men når ordene ikke greier å spille på følelsene mine, blir resultatet denne gangen bare helt ok. Fort lest og fort glemt rett og slett.
Dette er månedens samlesningsbok i forbindelse med Bokbloggerprisen 2014, og du finner flere langt mer begeistrede omtaler på samlesiden for denne lesesirkelrunden.
Jeg følte omtrent det samme som deg, når det gjelder denne romanen - det ble liksom en "vanlig" historie - og så var det en del som var litt "ufullendt" - på det jevne, på det jevne.
SvarSlettDet hjelper liksom ikke med fint, når det ikke treffer. Da blir det på det jevne.
SlettJeg er heller ikke med i det begeistrede koret , boka var god for all del , men festet seg heller ikke mer i meg enn ei grei bok , godt skrevet , reel trist historie , men den tok meg ikke ....sikkert noe med både timing og alt det der , men også noe med st det er så mange lignende gode bøker der ute ...
SvarSlettDet er godt det er flere av oss. :)
SlettDet er fælt å sei det, men eg hadde eit rush for ei stund sidan der eg las kontemporær norsk litteratur, og eg vart fort lei av at språket ofte er konstruert på same måte – som du sa, "Hvert. Ord. Bærer. Sin. Egen. Tyngde og alt er poetisk pent og kledelig trist hverdagsrealisme". Det er liksom slik det skal vera no, ser det ut til, og eg vart fort mett av det personleg.
SvarSlettJeg vet mange er mett av den formelen, men jeg har likt mange sånne bøker. Derfor ble jeg litt overrasket over hvor lite denne berørte meg. Men den er et ganske klassisk eksempel på det mange vil rynke på nesa og kalle samtidslitteratur med ironisk stemmeleie.
SlettSelv om du ikke falt for boken, greier du på en herlig måte å sette ord på hvorfor. Tror mange kjenner seg igjen i det du sier. Har flere ganger kjent på den litt rare følelsen av å ikke like en roman som blir bejublet av "alle". Jeg er en av dem som likte boken godt, kanskje rett bok til rett tid, kanskje den traff noe i meg.
SvarSlettSå bra du synes det. Selv synes jeg det var fryktelig vanskelig å sette ord på hvorfor denne gangen. Noen ganger er det bare ikke match, og det kjennes som hele forklaringen.
SlettJeg er på gjerdet angående denne. Fin, lyrisk og alt det der, men den sklei liksom rett gjennom. Trodde ifjor at det var fordi jeg leste den for fort - og kanskje burde anvendt dikt-langsomhet. Fascinerende at vi nå ser ut til å få samme effekt som ifjor - jubel blant de som leste først - deretter ambivalens blant etternølerne.....
SvarSlettDa sitter vi godt på samme gjerde i hvert fall. Var det ambivalens blant etternølerne i fjor? Var det ikke mer totalslakt? ;)
SlettJeg synes denne boken er helt fantastisk og det er spesielt språket jeg liker så godt, men også historien selvsagt. Synes det var trist at den ikke falt helt i smak hos deg, men interessant å lese det du skriver Elisabeth. Det er alltid så godt begrunnet.
SvarSlett:)
Jeg synes jo egentlig også at språket var bra, men ble ikke overbevist likevel. Sånn er det noen ganger :)
SlettJeg elsker også denne og mener det er av Kaldhols topp tre. Men jeg forstår også hva du mener med tyngden i ordene. Av og til vil man bare ha handling. Dialog. Hendelser. Jeg ser av bøkene du leser at vi nok har ganske forskjellig smak. Jeg begynner (merkelig nok) som regel å kjede meg når bøkene har for mye handling. Men jeg kjenner et sommerlig behov for lett underholdende litteratur for tiden. Ikke at mursteinene av bøkene du leser er lett litteratur altså. Ps. Jeg liker så godt språket ditt. Du ordlegger deg så fint og presist, men likevel enkelt. Thumbs up!
SvarSlettJeg liker å lese litt begge deler, og kan gjerne falle for en bok som er nesten bare språk. Men denne gangen var det ikke match, sånn er det iblant.
SlettOg veldig hyggelig med kompliement, takk :)