Sjanger: Biografi
Forlag: Universitetsforlaget
Utgitt: 2013
Sidetall: 270 s.
Kilde: Biblioteket
Språk: Bokmål
Jeg kunne påstått at jeg er en massiv fan av Fredrik Barth og at det er grunnen til dette bokvalget, men det ville være blank løgn.
Sannheten er at jeg smått desperat, to dager før fristen til Moshonistas biografisirkel, sto foran hyllene på biblioteket i Drammen og lette etter noe som kunne passe inn under kategorien 'vitenskap'. Denne boka var strengt tatt den eneste jeg fant, og som en hyggelig bonus passer den også inn i årets første kategori: mann med bart. Jeg greide riktignok ikke komme gjennom den på to dager, men som kjent bedre sent enn aldri, i hvert fall når krysslista lover full biodeltakelse i år!
Jeg kunne påstått at jeg i det minste visste hvem Fredrik Barth var før jeg plukket boka ut av hylla, men det ville fortsatt vært løgn. Baksideteksten kan imidlertid fortelle meg at han "uten sammenligning er Norges viktigste sosialantropolog og på mange måter den moderne sosialantropologiens grunnlegger her i landet." Jeg unnskylder meg med at sosialantropologi er et fagfelt der jeg er helt blank, men det er også et fagfelt jeg synes er spennende og kunne tenke meg å lese mer om. I så måte var denne boka en god start.
Thomas Hylland Eriksen har jeg hørt om, og som tittelen mer enn antyder er ikke det han har skrevet en ordinær biografi der vi følger en person gjennom oppvekst og voksenliv og personlige opp- og nedturer. Vi kommer aldri tett på personen Fredrik Barth i teksten, bare vitenskapsmannen. Foreldrene er så vidt med i starten, hans første ekteskap og barna derfra nevnes i forbifarten, mens hans andre kone (Unni Wikan) får litt mer plass fordi hun er sosialantropolog og har hatt innvirkning på Barth også faglig.
I stedet går Hylland Eriksen gjennom alle Barths feltarbeid og tilhørende publikasjoner og setter disse inn i en større faghistorie. Selv med null forkunnskaper, hang jeg greit med gjennom teksten og det var interessant å lese om de forskjellige kulturene Barth besøkte. Dessverre var det ikke så mye fokus på hva han opplevde som det var på hvilke artikler og teoridannelser som kom ut av feltarbeidene. For meg som legperson var det et savn, og jeg synes teksten til tider ble ganske tørr. De mest spennende avsnittene er faktisk sitater fra Barths egne tekster, noe som ga meg lyst til å gå videre å lese noen av dem.
Det er i det hele tatt inspirasjonen til å lese videre jeg tar med meg fra denne boka. I seg selv vil jeg karakterisere den som en helt grei leseopplevelse, men den var en fin inngangsport til et område jeg kan lite om fra før, men som jeg nå ble minnet på at jeg vil bli bedre kjent med. Hylland Eriksen har gitt meg mange pekere til hvor jeg kan fortsette, og på den måten tenker jeg at teksten har oppfyllt sin misjon.
Hylland Eriksen bør vel si seg fornøyd hvis han, på tørrteoretisk vis, har greid å lure deg inn i sosial antropologien. Jeg bodde i sin tid 5år sammen med en mann (ehm student) som bare levde for antropologi, en opplevelse som nok har gitt faget en negativ konnotasjon. Drukne krangler om hvorvidt deltakende observasjon er en metode (jeg som litteraturstudent, med min egen Bart(hes) å stri med, sa selvfølgelig nei - var fredagsstandard. Det er det sikkert ennå. Hvis jeg har lært noe gjennom å lese - er det at enkelte ting ALDRI forandrer seg. Dette var i så gamle dager at Hylland Eriksen var hipp og ny på scenen. Husker han var på Skavlan - og de lo og lo - fordi han var så sprudlende og 'nyvinnende'.
SvarSlettOk, nok om meg.....
, bortsett fra:. da bokhandleren fulgte etter Seierstad helt fra Kabul - hadde vi mistet kontakten - og jeg fikk aldri spurt - hva han NÅ synes om deltakende observasjon.
Ikke for det - jeg er sikker på at faget har utviklet seg på alle disse årene, og de er smarte disse antropologene - de har svar på alt -))
Gleder meg til alle antropologibøkene du nå skal lese!
Er sikker på at Hylland Eriksen ville være fornøyd med effekten, om enn ikke med min heller lunkne begeistring for selve boka. Jeg vil lese mer om andre måter å være menneske på, ikke mer om maktkamper og posisjonering innen akademia.
SlettNeste gang skal jeg forhåpentligvis være tidligere ute. Kjøpte biografi om Oscar Wilde i Dublin, så denne gangen ligger i det minste alt klart i bokhylla. Den er imidlertid så tjukk at det kan være på tide å begynne snart om jeg skal være ferdig om to måneder allerede...
Intet mindre enn en intellektuell biografi, altså! Boka hørtes både litt tung, men mest interessant ut.
SvarSlettDen var i grunnen ikke så veldig tung. Lett å komme gjennom selv om jeg ikke fant alt innholdet like spennende. Men absolutt mye som var interessant også. I hvert fall om du som meg ikke vet så mye om området fra før.
Slett