fredag 20. juli 2012

Tor Åge Bringsværd: Gobi - Barndommens Måne

Etter å ha lest denne boka, føler jeg tankene mine drar i tre ulike retninger når jeg skal skrive om den. Derfor blir dette en tredelt omtale.

1) Utvelgelsen
Hvorfor har vi lest denne boka i et samlesningsprosjekt der vi skal lese fantasy på norsk? Det hadde jeg sannsynligvis lurt på om det var noen andre enn meg selv som hadde laget leselista. Jeg mener, hadde jeg lest denne boka uten den konteksten, ville jeg aldri ha kalt det ei fantasybok. Jeg gjør det ikke nå heller. I mitt hode er to kjennetegn ved fantasysjangeren at vi befinner oss i en annen verden enn vår egen og/eller at det foregår noe overnaturlig. Ingen av de kravene oppfylles i Barndommens Måne. Vi befinner oss riktignok langt tilbake i tid, men det er vår egen verden og både hendelser og personer som nevnes i boka er historisk belagte. (Det er for øvrig et kontroversielt emne om de såkalte Barnekorstogene, som boka tar utgangspunkt i, egentlig bestod av barn, eller om det heller var snakk om et korstog av fattige bønder, men uansett er det snakk om en tolkning av virkelige hendelser.) Det er heller ingen magi eller overnaturlige hendelser her, annet enn i hovedpersonens forestilligsverden.

Siden det denne gangen er meg som har laget leselista, kan jeg faktisk svare på hvorfor denne boka likevel er med. Er det snakk om fantastisk litteratur på norsk, er ikke Tor Åge Bringsværd til å komme utenom. Han skulle med! Men Bringsværd har skrevet mye, og hva jeg skulle velge var et åpent spørsmål. Jeg ville ikke at det skulle være en barnebok, og jeg ville ikke at det skulle være science fiction. Det luket vekk mye. Og denne boka, som er den første i en serie på fire, var klassifisert som fantastisk hos mitt bibliotek - så det ble det den.

Når dette er sagt: Det er selvsagt ikke en manko hos boka at jeg ikke vil klistre merkelappen "fantasy" på den, boka står aldeles utmerket på egne ben. Bringsværd bruker for øvrig ikke selv begrepene fantasy eller fantastisk litteratur. Han foretrekker sitt eget uttrykk fabelprosa, et ord jeg liker veldig godt. Han har også skrevet ei bok om fantastisk litteratur/fabelprosa som heter Det eventyrlige, og som har et av mine favorittsitater som svar på hvorfor man skal lese og skrive denne typen litteratur. Jeg benytter anledningen til å dele det med dere:

For meg er fabelen/bildet/lignelsen sannere enn noen detaljert dokumentarskildring. For hvis virkeligheten er en skog som vi har gått oss vill i – og det har vi nok, de fleste av oss – så hjelper det lite å sette seg på huk og detaljgranske stener og strå. Sannsynligvis har vi en bedre sjanse til å orientere oss hvis vi finner et høyt punkt. Og eventyret er nettopp et slikt tre man kan klatre opp i. For å få en oversikt. Se de store linjene i landskapet. (s. 191)

2) Hva jeg liker
Det var mye jeg likte med denne boka, men best av alt liker jeg den følelsen jeg får av en forteller som har en enorm respekt for kraften i alle verdens myter og muntlige fortellinger. Ikke bare respekt, forresten, det handler også om kunnskap. Det er helt tydelig at denne boka skrives med begge beina godt forankret i en tradisjon. Samtidig gir den meg følelsen av å sniktitte bak sløret - at jeg stadig får et hint om de virkelige hendelsene som ligger i bunnen for mytene, hendelsene som er blitt forvrengt til det nesten ugjenkjennelige før de får sitt langvarige liv som symbolske fortellinger. At historien om Rottefangeren i Hameln skal være basert på Barnekorstoget er et eksempel på dette. Jeg sier ikke at fortelleren nødvendigvis har rett i alle sine antakelser, men jeg synes det er spennende å være med på spekulasjonen.

I tillegg er det i boka massevis av både enkeltformuleringer og hele avsnitt som jeg forelsker meg fullstendig i. Jeg liker den muntlige og litt naive måten det fortelles på. Særlig det aller første avsnittet, det står som et eksempel på alt jeg liker med boka:
Jeg vet at jeg snakker med hånden, ikke med munnen. Og at du lytter med øynene, ikke med ørene. Men for meg har det talte ord alltid vært det viktigste. Jeg vet ikke om det rekker med tusj og silke. Jeg vet ikke om jeg kan få mennesker til å le og gråte av bokstaver. Derfor sier jeg heller: Kan du høre at jeg hvisker til deg? 

3) Hva jeg ikke liker
Jeg ble etterhvert lei av fortellerstemmen.
Lei av at han stadig vekk hopper fra sted til sted, noe som blir litt forvirrende i lengden.
Mest av alt lei av at han hele tiden skal kommentere det han har skrevet og måten det er skrevet på. Jeg skjønner tanken bak, at dette skal være med på å understreke det muntlige, det umiddelbare ved fortellingen, men etterhvert opplever jeg det bare som masete og rotete. Og jeg liker heller ikke at det helt på slutten dukker opp en leser av teksten som drar fortellingen ut av den sammenhengen jeg har lest den i hele veien. Likevel kan det godt være jeg fortsetter gjennom de neste tre bøkene. Det er såpass lettlest det her, at det ikke krever store innsatsen å komme i mål.

6 kommentarer:

  1. Hei! Takk for fin omtale. Jeg tenkte egentlig at det var begrunnelsen for utvelgelsen, og jeg synes det er et bra valg. Jeg er så glad for å ha lest denne boka som jeg har hørt så mye om. Fabelprosa er jo et bra ord, selv om fabel er mye mindre i hodet mitt, enn det Bringsværd her bretter ut for oss.
    Til forskjell fra deg, likte jeg godt slutten hvor leseren av teksten blir synlig. Det peker framover, og gjorde at jeg fikk lyst til å lese de neste bøkene.
    Og jeg er enig i at stemmen til han som skriver tidvis er slitsom. Det blir så ute av kontekst og "plaprete", og det sammen med at jeg ikke helt får tak i hovedpersonen der han sitter i Gobi, ville opplevelsen vært enda bedre om han hadde skåret vekk en del og ført oss enda nærmere den fantastiske Fortellingen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du har rett i at det peker framover og gjorde meg nysgjerrig på hvem disse menneskene var. Jeg liker bare ikke å bli overrasket av sånne ting helt til slutt. Eller, var ikke så begeistret for det her i hvert fall. Det er litt som med Sagaen om Isfolket. Jeg husker jeg slukte alle de bøkene da jeg gikk på ungdomsskolen, men i dag er det jeg husker aller best fra dem hvor irritert jeg ble da Margit Sandemo plutselig skrev inn seg selv i en av de siste bøkene i serien.

      Og plaprete er et presist ord. Det er så mange fantastiske fortellinger her (i begge betydningene av ordet), men alle unnskyldningene mellom dem vanner ut teksten.

      Jeg ser på uttrykket fabelprosa som mye videre enn bare fabel aleine. Skulle ønske jeg kunne bruke det som et norsk begrep for fantasy, så jeg slapp bruke det engelske ordet, men føler ikke de er helt synonyme heller. Fabelprosa har plass til mer enn bare fantasy. Der er eventyr, fabler og science fiction. Kanskje også det man gjerne kaller magisk realisme. Ikke for at man trenger sette merkelapper på alt. Men jeg liker ordet likevel. Og jeg liker Bringsværd.

      Slett
  2. Et godt bokvalg og godt med en liten oppklaring; jeg lurte først på om jeg hadde lest feil bok eller misforstått noe ;o)
    Ser at både du og KNIRK ikke er spesielt begeistra for fortellerstemmen- det er jeg! Det høres ikke bra ut, men jeg liker den fortvilte, plagede uttrykksmåten. Synes det er med på å understreke hvor fælt han har det når han igjen må forholde seg til alt det grusomme som skjedde.

    Igjen: takk for at du gav meg et spark bak!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke rart du lurte, Lurte en stund på om jeg hadde misforstått selv, og det var jo meg som satt opp boka på lista ;)

      Og så fint at vi kan være uenige om noe. Synes vi har gått veldig i flokk så langt.

      Slett
  3. Jeg synes boka viser godt hvor mye sjangeren fantasy egentlig rommer. Jeg hadde også problemer med å tenke at dette var fantasy, jeg tenkte mer som en historisk roman og måtte jobbe litt med meg selv for å ikke sitte og tenke på sjangeren under lesingen. Uansett så viser den mangfoldet i sjangeren og så kan man jo selv klistre de merkelappene man vil på boka. Jeg er helt enig i at Bringsværd må være med, jeg er også nå litt nysgjerrig på de science fiction romanene hans også.

    Jeg likte også godt hvordan boka fikk meg til å lese mer om forskjellige temaer på internett. Selv om jeg ikke ble så klok av boka, ble jeg i alle fall klokere på barnekorstog og myten om rottefangeren. Jeg liker veldig godt bøker som gjør meg nysgjerrig.

    Ellers takk for en ypperlig omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg også gikk rett på nett og begynte å lese om barnekorstogene etterpå. Og har absolutt fått lyst til å lese mer Bringsværd. Ser jo at han er like fascinert av myter og historiefortelling som jeg er.

      Slett