Lillehammer - fredag (eller: skolestilen fortsetter)

Om jeg ikke hadde mange planer på torsdag, kompenserte jeg med et overambisiøst program på fredag etter å ha dybdeanalysert festivalprogrammet på hotellrommet.

Dagen inneholdt noen tøffe valg, men det begynte enkelt. Det eneste som fristet av punktene klokka ti var presentasjonen av Morgenbladets liste over Norges 10 beste forfattere under 35. Det begynte imidlertid med at jeg kjedet meg. Juryen leste opp sine begrunnelser fra tettskrevne A4-ark, og tankene vandret av gårde. Det kan kanskje ha vært et privat problem, jeg har problemer med at folk leser skriftlige tekster høyt for meg, særlig fra en scene. Det ble mer interessant når det gikk over til diskusjon om lista. Marta Norheim hadde funnet ut at overraskende mange forfattere var 39 år, og lurte på hvor det var blitt av novellene, Fredrik Wandrup etterlyste populærkulturen i form av krim, fantasy/science fiction eller tegneserier og Audun Lindholm konstaterte fornøyd at han hadde 6/10 rette. Selv satt jeg og tenkte på spriket mellom min egen virkelighetsoppfatning og resten av verdens. Jeg mener, den største mangelen på den lista var jo åpenbart at jeg ikke sto på den. Men Morgenbladet er tilgitt for ikke å vite det siden jeg strengt tatt ikke har skrevet noe enda.
Nok om det…

Deretter gikk turen videre til Litteraturteltet der Marte Michelet og Mirjam Kristensen skulle snakke om sin bruk av kilder i bøkene sine, Michelets faglitterære Den største forbrytelsen og Kristensens roman Jeg har ventet på deg som begge omhandler holocaust. Det var en interessant time der de snakket om det å finne spor av virkelige mennesker selv i det tørreste arkivmaterialet, om utfordringer i spennet mellom det man kan vite og det man aldri kan vite og om å opptre respektfullt overfor menneskene man skildrer så de får lov til å være mennesker på sine egne premisser, ikke bare en case.

Mot slutten av den tilmålte timen, begynte konsentrasjonen å svikte siden jeg plutselig var så sulten at jeg nesten begynte å gnage på stolryggen foran meg, og det ble klart at neste punkt på programmet måtte være mat. Så bar det til Nansenskolen der Margaret Atwood skulle holde Bjørnsonforelesningen. Jeg var absolutt ikke den eneste som hadde tenkt meg dit, og da jeg kom var det ingen ledige stoler. Løsningen ble å sitte på gulvet. Det positive med det var at jeg da havnet foran første rad, nesten helt i fanget på Atwood. Men å sitte 1,5 time på gulvet er ikke noe kroppen min har taklet bra siden jeg var ti…

Uansett, Atwood var bra. Hun ble intervjuet av Karin Haugen og de snakket om kraften som finnes i fortellinger, om Atwoods egen fortelling og hennes forhold til dyr, om Madd Addam trilogien, om utopier og dystopier generelt og om Atwoods engasjement på twitter. Da Haugen konstaterte at Atwood er opptatt av kjønnsroller i sine bøker og spurte hvorfor det var sånn, svarte Atwood kontant:
"The only way to avoid it is to write about sentient cabbages in space."
Haugen hadde også sin egen analyse av Atwood som høstet applaus både fra salen og et godkjennende nikk fra forfatteren selv:
"Jeg spurte meg selv om Atwood er optimist eller pessimist. Men jeg kom fram til at hun er ingen av delene. Om det er et halvfullt glass vann i et rom og noen står og diskuterer om det er halvfullt eller halvtomt og Atwood skulle uttale seg ville hun sagt: Det er et glass. Det er vann. Hva kan vi bruke det til?" (fritt gjengitt etter hukommelsen).

Kritisk kvartett.

Jeg hastet videre, og denne gang endte jeg på en diskusjon om bokhandelens utfordringer. Jeg har i grunn ikke så mye å si om den annet enn at jeg snek meg ut litt før slutt for å rekke neste planlagte post på programmet: Kritisk kvartett, et fast konsept på Litteraturhuset i Bergen for anledningen flyttet til Lillehammer. Dette var et format jeg synes var svært vellykket, og gjerne skulle sett mer av. Det på tross av, eller på grunn av, at jeg satt mye av tiden og kjente sinnet boble i meg. Delvis fordi jeg var uenig i en del av det som ble sagt og aller helst ville kaste meg inn i diskusjonen selv. Delvis fordi kvartettens faste kvinnelige medlem irriterte meg grenseløst med sin holdning til det hun ikke likte. De andre som ikke likte en bok greide snakke om den på en ordentlig måte. Mitt inntrykk av henne var at hun holdt boka på strak arm, langt fra kroppen mens hun holdt seg for nesa og sa æsj, populærkultur. Jeg konkluderte med at jeg har diametralt motsatt smak av henne, bør styre unna bøker hun liker og velge meg dem hun ser på med forakt.

Dagens siste post var poesi slam, et konsept jeg har hatt lyst til å se mange ganger men det har aldri blitt noe av. Her var det litt annerledes enn vanlig. Fordi det var 10-års jubileum var konkurranseelementet borte, og det var i stedet en kavalkade med alle norgesmeterne siden den første ble kåret i 2005. Dette var fantastisk gøy og jeg er veldig imponert over formidlingsevnen til alle deltagerne. Dette er absolutt noe jeg vil se igjen!

Vi bokbloggende kulturkjerringer avsluttet kvelden med å dra fra Banknatta og heller finne oss en bar med litt lavere lydnivå der det gikk an å snakke sammen. Og så var det natta og mørkt, og bra var det for nå er klokka blitt så mye at det er tid for å gå til dagens første post på programmet: Katja Kettu som skal snakke om romanen Jordmora.

…to be continued