Lillehammer - torsdag (og alle var enige om at det hade vært en fin dag)

Jeg ankom Lillehammer 10.46 og 20 minutter senere hadde jeg satt fra meg bagasjen og fått festivalarmbånd rundt armen. Det var nå jeg skulle hatt en plan.

Festivalprogrammet fortalte imidlertid følgende: Mens alt annet startet klokka 11, var det ett programpunkt som startet 11.15: Kritikken før 1814 og etter 2014, et foredrag av professor Eivind Tjønneland. Jeg lot min redsel for å  komme snikende inn lukkede dører midt i et opplegg styre og gikk dit. Det var et interessant foredrag der Tjønneland presenterte kritikken på 1700-tallet med konklusjonen at alt var ikke bedre før. Men skillet mellom privat og offentlig er i endring, noe som også påvirker kritikken. Dagens offentlighet er langt mer fragmentert, og Tjønneland pekte på faren for å danne seg selvforherligende klikker der man bare diskuterer med dem man er enig med og hevdet at litteratur- og kulturkritikk taper for mer overflatisk livsstilskritikk. Ok, god start.

Så gikk jeg videre oppover gata og gjorde akkurat det jeg hadde unngått først: Snek meg inn bakerst og fikk med meg andre halvdel av samtalen mellom Eivind Hofstad Evjemo og Helle Helle. Jeg tok ingen notater, og det jeg husker best i dag er Helles usagn at et feilplassert komma kan ødelegge en hel bok.
Ingen perfeksjonisme å spore der i gården, altså…

Så gikk jeg tilbake til kritikerseminaret for å høre en debatt om kritikk og politikk der Ebba Witt-Brattström og Tue Andersen Nexø samtalte med Merete Røsvik Granlund. Han med utgangspunkt i sin bok om 1600-tallets England, hun med Sverige på 70-tallet som utgangspunkt. Jeg pleier å føle jeg har rimelig godt språkøre, men jeg slet med å forstå dansken hans og måtte virkelig konsentrere meg. Han fortalte hvordan det på den tiden dannet seg et bilde av at politikken skulle holdes utenfor litteraturen, og at dette er en tanke som fremdeles holder seg i dag, men at den nå er blitt en klisje. Hun snakket om feministisk og marxistisk litteratur fra 70-tallet og mener dette er litteratur som har blitt nedvurdert i litteraturhistorien og ville trekke det frem i lyset igjen. De snakket også om mye mer, men mine notater er mangelfulle og inntrykkene fra dagen var mange, og dette var det jeg greide formulere akkurat nå.

På kritikerseminaret møtte jeg to Ingalill og Solgunn, og vi gkk derfra til lunsj og fra lunsj tilbake til vandrerhjemmet for litt avslapping. I hvert fall for de av oss som ikke er klin gærne og dro på joggetur i regnværet, jeg sier ikke mer… Selv oppdaget jeg på dette tidspunktet at jeg hadde mistet mobiltelefonen min, men en samboer med litt kjappere omløpshastighet mellom øra var smart nok til å ringe den og fant ut at noen hadde funnet den og tatt vare på den, så en kjapp gåtur tilbake til Banken der kritikerseminaret hadde vært, og jeg fikk den tilbake. Krise avverget.

Dagens høydepunkt for meg var likevel Litterær festaften i festsalen på Maihaugen. Jeg dro dit for å se Margaret Atwood, men hele kvelden var fantastisk. Jeg vil skrive noe eget om akkurat dette arrangementet, så går raskt forbi det her.

Kvelden ble avsluttet med quiz, der jeg var på lag med Ingalill og Anita. Konkluderer med at dette var et bra sted å jekke ned selvtilliten om jeg skulle lide av vrangforestillinger om at jeg kan mye om litteratur, og er fornøyd med at det var flere lag mellom oss og sisteplassen.

Og med det avslutter jeg dagens kronologiske skolestil og gjør meg klar for å møte en ny dag i regnværet på Lillehammer. I dag har jeg en plan. En i overkant ambisiøs plan med åpenbare mangler: den har for eksempel ikke innlagt tid til mat. Det er med andre ord en plan som bør brytes.