Månedsoppsummering april

Som innlegget under forteller, har april vært en søkende måned der jeg har testet ut nye formater. Jeg har vært gjennom min første lydbok, hørt mine første podcaster og er halvveis gjennom min første
e-bok på mobilen i stedet for på lesebrett.

Kvantitetsmessig har også april vært en opptur. Åtte bøker er tilbake på januar-nivået, og såpass må det være om jeg skal være i nærheten av å krympe haugen med uleste bøker. Et prosjekt som uansett er dømt til å mislykkes så lenge jeg fortsetter å hamstre som om jeg prøver å vinterisolere huset med bokhyller.

Bøkene jeg har lest denne måneden er som følger:

25: Rjurik Davidson - Unwrapped Sky
24: John Williams - Stoner
23: Mark Lawrence - Prince of Thorns (lydbok)
22: Simon Stranger - De som ikke finnes 
21: Margaret Atwood - Alias Grace
20: Joe Abercrombie - Half the World
19: Diego Marani - Den siste vostjakeren 
18: Hugh Howey - Dust

Fire fabelprosabøker, en realistisk ungdomsroman og tre voksenromaner.
Kvalitetsmessig har det vært en ujevn måned, men det henger kanskje sammen med at flere bøker lest gir flere muligheter til å feile. Fabelprosabøkene har jeg planer om å skrive et eget samleinnlegg om, så dem hopper jeg over i dag, det samme med de to jeg allerede har skrevet om.

Da står jeg igjen med Stoner og Alias Grace som unevnte bøker denne måneden, noe som er litt ironisk fordi begge disse var virkelig gode. Stoner var akkurat så fin som alle har sagt den er, et ganske ordinært liv skildret med varme og strålende formuleringsevne, og jeg ble helt betatt. Men det er en bok det allerede er skrevet så mye om i bokbloggosfæren at jeg ikke føler jeg har noe mer å bidra med. Alias Grace leste jeg på norsk fordi det var den jeg hadde i bokhylla, men jeg skulle ønske jeg hadde lest den på engelsk. Jeg foretrekker Atwood i original, ikke fordi oversetteren har gjort en dårlig jobb, men jeg merker jeg stadig blir sittende å spekulere i hvilke ord Atwood selv har brukt og den prosessen er distraherende for lesingen. Alias Grace er basert på virkelige hendelser og handler om tjenestepiken Grace som 16 år gammel blir dømt for medvirkning til drap på sin arbeidsgiver. Jeg brukte litt tid på å komme inn i historien, men når jeg først gjorde det, var jeg solgt. Selv om Madd Addam-trilogien fremdeles er min Atwood-favoritt.

Målmessig blir det to kryss for bøker som sto i bokhylla da året startet, en av dem julepresang fra 2014 og en som har stått der lenge. Alias Grace gir også 1001-kryss. Disse to punktene og biografier føler jeg at jeg har rimelig kontroll på at skal gå i boks i løpet av året. Når kalenderen nå sier mai har jeg enda ikke lest ei norsk bok fra 2015, der har jeg en jobb å gjøre, det samme med novellesamlinger. For ikke å snakke om alle litteraturmagasinene som ligger og slenger, flesteparten fremdeles med plasten på. Nå har jeg imidlertid valgt ikke å fornye abbonementene på Paris Review og London Review of Books, så der vil jeg ikke få flere. Ut fra hvor lite jeg faktisk har lest av dette de siste årene, bør jeg nok slanke tidsskriftbunkene ytterligere og heller bruke biblioteket mer, men det var denne hamstretrangen igjen da.

• 0/20 norske bøker utgitt i 2015
• 12/15 bøker off the shelf, det vil si bøker som sto i bokhylla per 1. januar 2015
• 3/8 bøker på 1001-lista, som oppgitt hos Lines bibliotek
• 3/6 biografier (dvs full deltakelse i Moshonistas biografisirkel)
• 3/6 andre faglitterære bøker
• 0/5 bøker som er norskskrevet fantasy/science fiction
• 0/5 novellesamlinger
• 0/1 bok på fransk
• 3/14 faktisk lese i hvert fall deler av alle litteraturmagasinene jeg abonnerer på